Autisme – en del av verdens nevromangfold

Nevromangfold (neurodiversity) er et politisk begrep som ble tatt i bruk av sosiologen Judy Singer på slutten av 90-tallet. Begrepet beskriver de uendelige variasjonene av menneskelig kognisjon som finnes. Alle som lever i dag og alle som noen gang har eksistert, har en unik hjerne og kognisjon. Derfor omfatter begrepet hele menneskeheten og alle typer hjerner som finnes.
Jeg tenker at dette er en viktig term fordi den søker å utfordre ideen om at det finnes en rigid normal og at ethvert avvik er «feil». Nevromangfold-begrepet viser viktigheten av å inkludere alle nevrotyper for å kunne ha et godt samfunn. Dermed har nevrominoriteter (som Autister) en sterkere plattform for å argumentere for egne rettigheter. Denne sosiale bevegelsen kalles the Neurodiversity Movement.
Nevrominoriteter eller Nevrodivergente (ND), som Kassiane Asasumasu beskrev det, omfatter grupper som har en atypisk nevrologisk utvikling. Dette inkluderer diagnoser som autisme (ASD), ADHD, AuDHD (kombinasjonen av autisme og ADHD), Tourettes syndrom, dysleksi, dyskalkuli, dyspraksi, dysgrafi, Sensory Processing Disorder (SPD) etc. De som ikke er Nevrodivergente omtales som Nevrotypiske (NT). Dette betyr ikke at alle Nevrotypikere har identiske hjerner, men at Nevrodivergente hjerner karakteriseres av et større avvik fra majoriteten. Disse regnes derfor som egne nevrotyper.
Et populært eksempel som er brukt for å forklare dette med nevrotyper er å sammenligne dem med operativsystemer. La oss si at Nevrotypikere tilsvarer et Windows operativsystem og at autister tilsvarer Linux og ADHD Mac OS. Dette er tre forskjellige operativsystemer og de fungerer på forskjellige måter. Man må vite hvilket operativsystem man har som utgangspunkt for å vite hvordan det virker. Man vil ikke si at Windows er riktig og at Linux og Mac OS er feil. Det viktige er å anerkjenne at de er forskjellige og at alle funker på hver sin måte. Slik er det med nevrotyper også.
Derfor er det så viktig nå at flere Nevrodivergente begynner å stå frem og bli med i diskusjonene rundt egen diagnose. Vi fortjener å ha en stemme i samfunnet og bidra til å få bukt med negative stereotyper, stigma og ableisme.

Som en Autistisk person synes jeg det er kjempeviktig at allmennkunnskapen om nevrominoriteter som Autister blir bedre. Autisme handler ikke om psykologi, men om nevrologi. Jeg ønsker derfor å argumentere for at det ikke handler om mental helse, men nettopp om mangfold.
Det er mange som ennå ikke har like muligheter grunnet at samfunnet er designet for nevrotypikere. Dette gjelder alt fra barnehage, skole og høyere utdanning til helsetjenester og arbeidsplasser.
Når det kommer til utdanning og jobb burde det bli et større fokus på hva man kan få til og at det finnes alternative måter for å oppnå resultater. Ikke alle prosesserer sosiale og sensoriske inntrykk på samme måte, ikke alle lærer på samme måte og ikke alle jobber på samme måte. Det er viktig at vi aksepterer dette. Nevrodivergente fortjener forståelse og tilrettelegging for det som er utfordrende (ut i fra det støttebehovet hver enkelt har), samtidig som vi fortjener en mulighet til å utforske og satse på styrkene, talentene og interessene våre.
Et mer fleksibelt og inkluderende samfunn vil bli bedre for alle. Dette starter med kunnskap og forståelse av nevromangfold. Vi må huske at mangfold er menneskehetens største styrke! Det at vi tenker og opplever verden på ulike måter og at vi har forskjellige evner og talenter, er det som gjør at vi til sammen kan forstå og få til mye.

Leave a comment