Autism Diversity

Ett begrep som alltid har blitt brukt til å beskrive meg gjennom livet er sensitiv. Jeg kjenner følelsene mine på et dypt nivå, er svært sårbar for stress og for negativ oppførsel fra andre. Dette aspektet av sensitiviteten min har jeg alltid vært klar over på godt og vondt. Et annet aspekt av sensitiviteten min derimot kunne jeg aldri forstå. Dette aspektet er det jeg nå vet kalles sensorisk sensitivitet. Det var faktisk ikke før jeg fikk autismediagnosen min at jeg forsto denne delen av meg selv.

Sensorisk sensitivitet kjennetegnes ved at hjernen tolker sanseinformasjon på en atypisk måte. Dette kalles SPD (Sensory Processing Disorder) og er svært vanlig blant Autister og ADHD personer. SPD kan imidlertid også oppstå alene. Slik Jenara Nerenberg forklarer i boka si «Divergent Mind» fører SPD hovedsakelig til at sanseinformasjonen enten blir registrert på en overreaktiv måte eller på en underreaktiv måte. Disse to kalles vanligvis hypersensitivitet og hyposensitivitet.

Jeg har alltid vært klar over at jeg opplever omgivelsene mine på en overveldende måte. Foreldrene mine skjønte det også selv om de ikke hadde noen forklaring på hvorfor. Det uheldige var at jeg derfor ble oppmuntret til å tenke at «øvelse gjør mester» og derfor stadig utsette meg for det jeg syntes var ubehagelig. Nå vet jeg at det ikke er mulig og at det til og med kan gjøre vondt verre. Det beste man kan gjøre for seg selv er å tilrettelegge for sin egen sensitivitet på best mulig måte. I tillegg kan det være en god idé å søke om tilrettelegging på skole, studier eller jobb for å unngå å bli overveldet. Ofte er det ikke mye som skal til. Små endringer kan utgjøre en stor forskjell.

Sensorisk sensitivitet er noe som kan påvirke en eller flere av sansene våre. En som opplever dette i noen av sansene sine kan fint ha andre sanser hvor dette ikke er tilfellet. Tradisjonelt sett regner man med fem sanser (hørsel, syn, berøring, smak og lukt), men det finnes også andre. Disse er propriosepsjon eller leddsans (en sans som reagerer på bevegelser og kroppsdelers stilling i forhold til hverandre), balansesans og interosepsjon (en sans som oppfatter kroppens indre tilstand, for eksempel om du er sulten, trøtt eller kald).

Jeg er hypersensitiv i sanser som hørsel, syn og berøring, mens jeg er hyposensitiv i sanser som smak. I tidligere blogginnlegg har jeg forklart at alle Autister er forskjellige. Dette gjelder også sanseprofilene våre. Jeg skal fortelle litt om noen av sansene med eksempler på hvordan SPD kan se ut. Deretter gir jeg noen råd til måter man kan tilrettelegge for seg selv.

Dersom man selv tenker at man kan ha sensorisk sensitivitet anbefaler jeg å høre på flere som forteller om erfaringene sine. Jo flere eksempler man får, jo lettere er det å få en oversikt over hvordan sensorisk sensitivitet kan se ut. Deretter anbefaler jeg å skrive ned punkter om de sansene man lurer på med eksempler. Det er en god begynnelse for å få en oversikt over sin egen sanseprofil.

Hvis man har SPD kan det være en god idé å finne en ergoterapeut som spesialiserer seg på sensorisk sensitivitet, slik Nerenberg beskriver i boka si. Da kan man få hjelp til å finne ut hvilke inntrykk som trigger og hvilke som beroliger, samt å konstruere sin egen sensoriske livsstil. Nerenberg nevner STAR Institute i Colorado, USA som jobber med dette. Jeg har dessverre ikke hørt om noe lignende tilbud i Norge ennå, men jeg håper at det kommer.

Hypersensitivitet:

Hypersensitivitet er en overreaktiv tolkning av sanseinformasjon som kan føre til enten ubehag eller smerte. Det kan også føre til at sansene plukker opp informasjon de fleste andre ikke evner.

Hyposensitivitet:

Hyposensitivitet er en underreaktiv tolkning av sanseinformasjon som kan føre til at man går glipp av sanseinformasjonen og at man søker eller har behov for sterkere sanseinntrykk.

Hørsel

En hypersensitivitet i hørselssansen fører til en sensitivitet for høy lyd og støy. Dette er mitt tilfelle. Da jeg var liten oppdaget jeg at høye lyder som for eksempel ballonger som sprekker var vonde for meg. Jeg merket også tidlig at høy musikk var vanskelig. Instinktet mitt var å fjerne meg fra lyden og jeg ble overrasket da jeg så at andre ikke reagerte på samme måte som meg. Jeg begynte derfor å ha med meg ørepropper i tilfelle jeg kom til å bli utsatt for høye lyder.

Noen Autister er derimot hyposensitive til lyd og de kan fint trives på en rockekonsert og søker ofte høye lyder. For min del vil det som regel gå greit hvis jeg bruker gode ørepropper, men noen lydnivåer er såpass høye at jeg har valgt å unngå dem i stedet. Hypersensitivitet til lyd kan ha med lydnivå å gjøre, men også lydtype. Lyd fra høyttalere og elektriske instrumenter er vanskeligere for meg, mens klassisk musikk og korpsmusikk er lettere å høre på live.

Et annet aspekt ved denne hypersensitiviteten er at man legger merke til lyder de fleste andre ikke kan høre. Dette synes jeg er positivt fordi det vil si at jeg har en svært god hørsel og fordi jeg synes det er interessant å undre meg over hva ulike lyder kan være. Jeg hører flere elektroniske lyder i huset og lurer på hva de kommer av. Noen Autister kan faktisk også høre elektrisitet. Dette synes jeg er et fascinerende aspekt av variasjonen som finnes i menneskers sanseprofiler.

Et godt råd mot ubehagelige høye lyder er som nevnt, ørepropper. De mest effektive er de som er formstøpte, men de er dessverre ganske dyre. Støydempende hodetelefoner kan også være hjelpsomt mot hverdagsstøy. Det fine er at det er så vanlig å bruke hodetelefoner for å høre på musikk at ingen kommer til å synes at det er rart.

Jeg synes allikevel at det aller viktigste rådet er å ikke føle seg presset til å bli med på konsert, fest eller andre arenaer med høy lyd. Det viktigste er å ta hensyn til sine egne behov. Når jeg er hos venninnene mine så er de snille og tar hensyn ved å ikke sette musikken på et for høyt volum. Man kan fint nyte flott musikk selv om man ikke setter volumet på maks.

Syn

En hypersensitivitet i synssansen går ut på at øyene er sensitive til lys. De fleste bruker solbriller når det er sterkt sollys og er derfor kjent med følelsen av at det kan svi i øyene. Det er det samme som skjer med overreaktivitet til lys, bare i større grad. Man kan da også være sensitiv til for eksempel kaldt sterkt lys i lysrør og taklamper, frontlys fra biler og lyseffekter.

Det er heldigvis ganske lett å beskytte øyene sine ved å bruke solbriller. Selv bruker jeg solbriller med brune glass. De gir et gyllent og varmt lys til omgivelsene mine som føles mykere å se på. Hvis man bruker briller til daglig, kan det også være et alternativ å få brilleglass som reagerer på UV stråler og blir mørkere ved eksponering.

Et råd til hjemmet er å bruke lyspærer med et mer dempet og varmere lys. Hvis taklyset er for sterkt, kan det være lurt å bruke lamper rundt i rommet i stedet. Personlig liker jeg også å unngå hvite vegger og møbler fordi hvit er en skarp farge. Hvis man liker lyse farger kan off-white, sandfarget eller beige være gode alternativer. Noen Autister kan bli overveldet av sterke farger og da kan en mer dempet fargepalett være løsningen.

Når det kommer til lys fra PC, mobil og nettbrett, har jeg flere råd. Først og fremst kan jeg anbefale bruken av skjermbriller. Dette er briller som beskytter mot det sterke lyset fra skjermer. Noen apper har muligheten til å bruke nattmodus, altså at man kan få en mørk bakgrunn i stedet for en hvit en. Dette er noe som kan gjøre det lettere å se på skjermen. Til slutt ønsker jeg å nevne tipset om å stille inn PC-en sin på konstant nattmodus. Det vil si at lyset er i en varm fargetone istedenfor den kalde fargetonen som er standard.

Berøring

Denne kategorien er mer omfattende enn man kanskje skulle tro. Huden kommer i kontakt med mye: klær, materialer, vind, temperatur, regn etc. Mange Autister har utfordringer med ubehag grunnet lapper i klærne og/eller ved fysisk kontakt. Derfor er det mange som velger å fjerne lappene og som foretrekker å ikke ta andre i hånden eller å gi dem en klem. For noen er en «lett» klem mer krevende enn en god stram klem.

Det er også mulig å være sensitiv til enkelte tekstiler og materialer. Det vil da være individuelt hva man opplever som ubehagelig og hva man opplever som behagelig. Noen med SPD liker ikke stramme klær og foretrekker løsere klær i myke materialer. For min del synes jeg at materialer som metall, knapper, glidelåser og perler er ubehagelig. Materialer som bomull, ull og viskose er derimot veldig behagelige for meg. Når det kommer til klær, har jeg sagt til mine nærmeste at det er viktig at de forstår dette, ikke for at de skal kle seg etter min sensitivitet, men for at de skal skjønne at jeg må kle meg etter min.

Stress og faktorer som temperatur kan påvirke sensitivitetsnivået. Jo mer stress en person med SPD opplever generelt i livet, jo mer sensorisk sensitivitet vil de oppleve og vice versa. Temperaturer kan også ha en påvirkning. Noen med SPD kan føle at varme er et problem, mens jeg føler det mer utfordrende med regn og kulde. I mitt tilfelle vil de ovennevnte sensitivitetene være vanskeligere å forholde meg til på en regnværsdag enn på en solskinnsdag.

Rådene mine på dette området er å velge de klærne man selv er mest komfortabel med. Dette kan enten være ved å kjøpe klær som er slik som man vil ha dem eller ved å gå til en skredder for å få sydd ting om. På samme måte som man kan unngå sensorisk ubehagelige materialer så kan man finne ut av hvilke materialer som er sensorisk behagelige.

Det er lurt å omgi seg med møbler i materialer som man liker. Jeg er for eksempel glad i stein, tre, glass og keramikk. Det er særlig viktig at hjemmet er så behagelig som mulig. Der skal man ha det bra og kunne få tilbake energien sin når man trenger det. Til slutt vil jeg anbefale å bruke et par tynne hansker om det er gjenstander man ikke kan unngå. Jeg bruker dem for å føle mindre ubehag for eksempel når jeg må ta på nøklene mine.

Smak

De som har en overreaktiv smaksans vil synes at det er ekkelt med sterke smaker som chili, pepper, hvitløk etc. i maten. Da er et godt råd å velge seg ut mat med mildere smaker. Jeg har en underreaktiv smaksans så jeg synes det er lettere å spise mat med mye krydder, saus og sterke smaker. Mildere smaker kan være vanskelige for meg fordi jeg ikke synes at det smaker noen ting, men det er heldigvis lett å gjøre noe med.

Mange med SPD er også overreaktive til tekstur i mat. Dette gjelder også meg. Mat som for eksempel bananer, appelsiner, sopp og frokostblanding med melk kan oppleves som ekle. Det er også flere som foretrekker å ikke blande teksturer ved å spise én mattype fra tallerkenen av gangen.

Noen av løsningene jeg har klart å finne er å velge mat som er trygg og god for meg selv (såkalte «safe foods»). En annen løsning er å finne alternative måter å spise mattyper man ikke liker på grunn av teksturen. For eksempel så kan man få i seg nok frukt og grønnsaker ved å lage en fruktsmoothie eller en grønnsakssuppe som er laget ved bruk av blender. En bok som står på ønskelisten min og som inneholder oppskrifter til både underreaktive og overreaktive Autister er «The Autism-Friendly Cookbook» av Lydia Wilkins. Der kan man forhåpentligvis få gode tips, ideer og inspirasjon til mat man kan lage.

Interosepsjon

Mange med SPD har en underreaktiv interosepsjonssans. Det vil si at de ikke får klare signaler fra kroppen som forteller dem når de er sultne, trøtte, varme etc. Da har jeg hørt at det kan lønne seg med gode og faste måltids- og søvnrutiner og å alltid kle seg etter værmeldingen. Det finnes også en app som heter Tiimo som jeg har hørt at flere bruker. Den har forskjellige alarmer man kan sette til ulike gjøre- og rutinemål.

Dette er noen eksempler på hvordan SPD kan oppleves, samt noen tips til løsninger og tilrettelegging. Det er nyttig å skaffe seg innsikt i sin egen sanseprofil. Da blir det lettere å organisere hverdagen sin og å følge med på stressnivået sitt. En eksponering for ubehagelig sanseinformasjon fører til stress og belastning og ikke til at man gradvis venner seg til det. Jeg lærte dette på den harde måten. Derfor er mitt viktigste råd å ta hensyn til sin egen sensitivitet slik at man lettere kan prøve å unngå sensorisk overbelastning. Vær forståelsesfull ovenfor deg selv og vær forståelsesfull ovenfor andre ❤ Husk at vi alle er forskjellige.